Energi for fremtiden

Allerede som 22-åring disputerte Nordbotten nemlig for sin doktorgrad – som den yngste i Norge noensinne. I dag, syv år senere, er han professor ved Matematisk Institutt ved Universitetet i Bergen, og høster både nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid vedrørende CO₂-lagring, geotermisk energi, og termiske effekter i injeksjonsfasen av CO₂. Nordbotten har blant annet forsket ved Princeton University (US), og publisert over 30 fagfellevurderte artikler. I tillegg har han mottatt flere høythengende priser, senest i 2009 da han ble tildelt Society for Industrial and Applied Mathematics sin utmerkelse for fremragende forskning utført av yngre forskere innen geovitenskap. Han vet med andre ord hva han snakker om når han oppfordrer til å sette seg høye mål, og satse på realfag og energi.

Sats fornybart!

– Dagens unge må være engasjerte og utvikle sine egne muligheter, sier Nordbotten. Det er gode forutsetninger for å kunne starte opp en bedrift innen hva en måtte ønske innen fornybar energi i Norge - få støtte og utvikle denne til en større bedrift. Jeg vil dessuten oppfordre potensielle gründere til å satse spesielt på å få politikere og investorer til å støtte bedriften; det er noe som få tør å gjøre, men som på ingen måte er urealistisk. Norge er et lite land hvor det er få personer i både næringslivet og det politiske miljøet, i forhold til for eksempel USA. Dermed er det enklere å synliggjøre seg og få gjennomslag for sine synspunkter her i landet.

Nordbotten minner også om det enorme potensialet i forhold til norsk eksport. – Med tanke på det internasjonale kraftmarkedet, er det gode muligheter for at Norge blir Europas batteri med vår vannkraft. Dersom det blir store utbygginger innen offshore vindkraft, vil det være behov for reservekraft dersom det ikke skulle blåse en dag. Norge har vannkraft som sin viktigste energikilde, og den er lett å regulere etter behov. Slik kan vi fortsette å forsyne Europa med ren energi om det skulle være en vindstille dag, og dermed slipper man å bruke for eksempel kullkraft. Det er dessuten også muligheter for at det blir en stor offshore vindindustri i Norge etter hvert, noe som vil bety mange arbeidsplasser i framtiden. Overfor kritikerne av denne utviklingen vil jeg poengtere viktigheten av å være fremtidsrettet. Å være motstander av forandring er ikke alltid hensiktsmessig. Hvordan hadde eksempelvis samfunnet vårt vært i dag uten endringene de siste 100 årene?

Kunnskap og helhet i fokus

Norsk energi- og petroleumsbransje har de senere årene vært rammet av et kunnskapsgap – en senvirkning etter den økonomiske krisen på 80-tallet. Dette har skapt problemer i mange sammenhenger, og synliggjør behovet for kontinuerlig rekruttering av faglig kompetent og oppdatert arbeidskraft. Nordbotten mener imidlertid at det mest problematiske kunnskapsgapet er det man finner i resten av samfunnet. – Verken i media eller blant politikerne er det god nok teknisk forståelse til å skjønne alt som skjer i energidebatten, blant annet vedrørende kraftlinjene gjennom Hardanger. Denne distansen er ikke sunn, og skal debatter være gode må både de folkevalgte og de som kritiserer vite hva de snakker om.

Nordbotten avslutter med å understreke viktigheten av overblikk og godt forarbeid. – Det er viktig å sette ting inn i den store sammenhengen. Enkeltcaser som for eksempel Hardanger er nyttige med hensyn til å belyse saksområder, men det er viktig at man ser på helheten og ikke bare enkelte deler av tematikken. Det er også nødvendig å gjøre totalvurderinger i forhold til hva innbyggerne rundt om i landet er villig til å ofre for å oppnå goder for samfunnet, og synliggjøre det de faktisk får igjen for det, lokalt og helt ned på mikronivå. Er man allerede fra tidlige prosjektfaser flinke til å planlegge sammen med lokalsamfunnet, og vise konkret hva som vil komme innbyggerne der til gode, kan man nok unngå mye av motstanden man i dag ser når det gjelder utbygging og utvikling innen den norske energisektoren.