Fra Tyssedal til verdensmarkedet

Samarbeid og rammevilkår

Ifølge Grande er tilgang på gode kompetansenettverk noe av det viktigste for å kunne drive hjørnesteinsbedrift i Norge. – Således er man svært godt rustet her i landet, og da særlig på Vestlandet. Nettverket i prosessindustrien, inklusiv olje, gir en unik mulighet til å kunne utvikle gode løsninger og synergier. Den samlede kompetansen har nå bygd seg opp gjennom nærmere hundre år, og man har i løpet av denne tiden høstet mange fordeler på tvers av de ulike bransjene. Se for eksempel på offshorenæringen. Mye av grunnlaget for de norske havinstallasjonene kommer fra kompetansemiljøet i skipsindustrien, og en god del av løsningene og arbeidsmetodikken i Nordsjøen stammer fra prosessindustrien fra land. Man høster kontinuerlig kunnskap og erfaring fra hverandre, noe alle tjener på.

Franske Eramet er et globalt konsern som har sin virksomhet konsentrert om gruvedrift og metallurgisk industri. Selskapet satser primært innenfor tre forretningsområder; spesialstål, mangan og nikkel, og er er verdens største produsent av manganlegeringer. Verket i Tyssedal produserer titanoksidslagg til pigmentindustrien og jern med høy renhetsgrad, og er en av fire norske Eramet-forgreininger. De øvrige anleggene finnes i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal, totalt har konsernet ca 750 ansatte i Norge. Direktør Grande understreker viktigheten av å kunne drive internasjonalt. – Vi er avhengige av å kunne operere på verdensmarkedet, dette gjelder for hele den norske prosessindustrien. Derfor er det svært viktig med en industripolitikk som legger til rette for stabile og forutsigbare rammevilkår; prosessanlegg har eksempelvis enorme investeringskostnader som krever langsiktige horisonter på minimum 10 til 20 år. Vi bør selvsagt også ligge mest mulig på nivå med vilkårene til våre utenlandske konkurrenter. Det er både fordeler og ulemper med å operere fra Norge; det er definitivt et dyrt land, kanskje verdens dyreste når det gjelder arbeidskraft, til gjengjeld tas mye igjen når det gjelder kompetanse og produktivitet.

Kraft og utslipp

Kraftmarkedet representerer betydelige utfordringer for mange av de norske industriaktørene. Ved Eramet-verket i Tyssedal er det imidlertid vel så mye CO2-markedet som vekker bekymring. – Når det gjelder tilgang på energi er det jo klart vi er en kraftkrevende bedrift, sier Grande. – Likevel er vi ikke så energiintensive som en del annen prosessindustri. Jeg vil si at den internasjonale CO2-politikken, som på mange måter nå er i støpeskjeen, kan representere en betydelig større problemstilling for vår del. Som vi vet, og som det ble belyst gjennom EnergiRike Studentforum 2011, er det jo slik at om Norge og Europa skal nå sine ambisiøse mål, spesielt Norge, kan det være vanskelig å se for seg at dette vil være mulig uten at prosessindustrien må legges ned. Derfor er det ekstremt viktig at det fra myndighetshold kommer løsninger og tydelige signaler på at det også i fremtiden vil være mulig å satse på nasjonal industri innenfor det globale CO2-regimet.

Når det gjelder hva som vil skje i Norge om verdiskapningen fra prosessindustrien blir faset ut, mener Grande de største konsekvensene vil komme på lang sikt. – Jeg vil nok tro at vi er såpass ”oljedopede” her i Norge at man vil kunne være i stand til å håndtere de kortsiktige problemstillingene, ettersom vi har så sterk økonomi med basis i oljeindustrien. Men jeg vil jo si at man for det første vil få problemer i distriktene hvor nesten all prosessindustri er lokalisert. Den er et svært godt distriktspolitisk hjelpemiddel for å opprettholde bosetningen på en rekke mindre og til dels lite tilgjengelige steder i landet. Se på Hardanger, her satses det parallelt på både kulturlandskap og næringsaktivitet – inntektene og arbeidsplassene fra verksnæringen bidrar til at folk kan bo her og holde landskapet levende for både seg selv og tilreisende turister.

– Den andre er hovedkonsekvensen tror jeg vil være i forhold til den langsiktige verdiskapingen i Norge, vi vil miste en veldig viktig del av det prosessnettverket som jeg nevnte tidligere. Både for vår bedrift spesielt, og bransjen generelt, er det slik at det tar lang tid å arbeide frem gode løsninger i forhold til arbeidsprosesser og den tunge teknologien. Så hvis kortsiktige politiske eller miljømessige problemstillinger gjør det så vanskelig for denne industrien å eksistere at den faller bort, vil den nok være borte for alltid.

Norge som foregangsnasjon

Fokuset på å drive miljøvennlig er stadig økende, og Norge er blant landene som leder an i utviklingen. Harald Grande mener det primært er myndighetene som kan legge til rette for å gjøre norsk industri enda grønnere enn dit man er kommet i dag. – Dette er noe bedriftene ikke selv kan styre i stor grad, det er fra politisk hold man har de største mulighetene til å påvirke utviklingen. Jeg mener mye ligger i det jeg har sagt om prosessnettverkene. For å bli grønnere kreves det teknologiske løsninger; i Norge har vi miljøet for å utvikle dem. Vi har kompetansen, vi har holdningene, og vi har den erfaringen som skal til. Det er tilretteleggingen alt til syvende og sist avhenger av, eksempelvis rammevilkårene for utslipp. Per nå fungerer det bra, noe som gjør at den grønne teknologien i dag blir utviklet i stadig økende grad.

– Ser man på noen av de store næringene, for eksempel aluminium, så er vi i Norge langt foran alle andre. Essensen er at vi er miljøvennlige, holdningene våre er miljøvennlige, måten vi jobber på, målsetningene vi har går mot å gjøre alt enda mer miljøvennlig. Den dynamiske utvikingen er der, vi må bare ikke la ”kua daue på båsen” ved at øvrige rammevilkår gjør at industrien flytter ut av Norge. Jeg mener egentlig at en generell økning av norsk produksjon vil kunne gi en internasjonal miljøgevinst; vi ligger godt an både logistikkmessig, ressursmessig og kompetansemessig. Norge har absolutt alle forutsetninger, og er en frontnasjon. Produserer man mest mulig her vil det gi mindre utslipp i forhold til mange andre land.

Fremtiden

På spørsmål om hvor veien går videre for verket i Tyssedal, svarer Grande at Eramet fra sentralt hold ser for seg langsiktige vekstmuligheter. – Selskapet har nå vært i Norge i overkant av 10 år, og har tro på landet og på den teknologien og arbeidsmetodikken man har her. Konsernet har lagt en stor del av videreforedlingen sin hit, særlig når det gjelder mangan.

Grande forteller videre at han mener lokaliseringen har spilt en viktig rolle for at selskapet skulle lykkes nettopp i Tyssedal. – Her i Hardanger har man et unikt miljø hvor det er 100 års erfaring med prosessteknologi som en del av levesettet, det er relativt unikt. Jeg tror faktisk at en slik bedrift vi har her i Tyssedal aldri kunne vært etablert tilsvarende et annet sted, kanskje i hele verden. Dette har Eramet sett. Franskmennene er dessuten svært teknologisk orienterte og ser mulighetene – teknologien må stemme i forhold til det man ønsker å drive med videre fremover. Når den er på plass, er neste faktor fra konsernets side å sikre verdikjeden. Eramet har nettopp annonsert betydelig satsing på området, vi sikrer nå råvarestrømmen vår for ekspansjon og utvidelse ved å investere i den, blant annet i form av råvarer og gruvedrift i Afrika. Vi ser lyst på fremtiden, blant annet øker bruken av våre ferdigprodukter i flere av landene som nå opplever raskt voksende økonomi og industrialisering. I tillegg kan vi forholde oss til en relativt stabil konkurransesituasjon, ettersom den teknologiske inngangsterskelen til å produsere vår type produkter er svært høy. Det ser med andre ord lovende ut fremover, både her i Tyssedal og for Eramet og prosessindustrien generelt.

Grande mener investeringene Eramet har gjort i Norge understreker at landet er et attraktivt satsingsområde. – Her har man en unik samarbeidsmodell som få land er vant til, som gjør at det er få konflikter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og medfører at faktorene i forhold til drift er stabile. Vi har dessuten velutviklede energiløsninger, god og stabil elkraftdistribusjon, lav risiko i forhold til innsatsfaktorer, lav politisk risiko og høy stabilitet i forhold til blant annet råvaretilgang. Dette er alle viktige konkurransefortrinn internasjonalt. Den største utfordringen her er kanskje tilgangen på arbeidskraft. Til alle stillinger er det vanskelig å skaffe folk, enten det er snakk om fagarbeidere eller ingeniører. Når det gjelder prosessingeniører så har vi eksempelvis nå vært gjennom en særlig vanskelig periode. Oljeøkonomien har vært så attraktiv at den for mange arbeidstakere har vært et mål i seg selv, metallurgi har på bakgrunn av dette hatt relativt lav rekruttering. En annen utfordring er å holde distriktsindustrien attraktiv generelt. Vi er rett og slett avhengige av å markedsføre oss, slik som her på EnergiRike Studentforum, avslutter Grande.