NTNU, nytt støttemedlem i EnergiRike

– EnergiRike har etablert seg som en viktig energiaktør og sentral arena for samhandling. Vi er spesielt imponert over hva EnergiRike har fått til når det gjelder studentaktiviteter. Ved vårt fakultet ved NTNU i Trondheim utdanner vi hvert år en rekke studenter til energisektoren. Vi ser derfor frem til en nært samarbeid med EnergiRike fremover, sier professor i energi- og prosessteknikk Arne M. Bredesen.

Bredesen takket for et energirikt Studentforum

Arne Bredesen var med som ressursperson og holdt motivasjonsforedrag under  EnergiRike Studentforum 2010 på Utsira. Dette var spennende for alle som deltok og etterpå sa Bredesen følgende:

Det viktigste for meg i dag er å takke hjertelig for at jeg fikk være med på denne "Energirike" opplevelsen. For arrangementet er jo basert på den energiformen som ikke følger "termodynamikkens lover", nemlig at mennesker som møtes, og spesielt da en herlig ungdomsgjeng med en kjempeinteressant framtid foran seg, blir inspirert av hverandre gjennom arrangementet til å gjøre ting sammen og få til ting som ingen av dem kunne fått til hver for seg. Dette er et herlig konsept, som fenger, noe som oppslutningen klart viser.

Gratulerer hjerteligst med et kjempearrangement!

Kronikk i EnergiRikemagasinet, desember 2011

Nasjonalt Senteret for Smartgrid er et kompetansesenter som tar sikte på å ”bygge landslaget” innen smartgrids. Senteret er et resultat av en nasjonal og internasjonal satsning på nye, smartere strømsystem. Senteret skal støtte opp om dette arbeidet gjennom FoU og næringsutvikling.

Grunntanken med smartgrids er å få muligheten til overvåkning, analysering, kontroll og kommunikasjon med tanke på strømnettet vårt. Det kan gi oss bedre utnyttelse av strømnettet, redusert energiforbruk og utvidet bruk av fornybare energikilder. Det nasjonale Smartgridsenteret arbeider på bred front for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse ved etablering av, og omlegging til, et nytt og bedre energisystem. I senteret samarbeider krefter fra forskning og næringsliv, gjennom medlemmer fra ulike FoU-miljøer og en rekke næringslivsaktører. Senteret er organisert som en forening og skal bidra til at energiselskap og andre får tilført viktig kompetanse, og at norsk industri får økt
internasjonal konkurransekraft.

Formidabel omlegging

Stortinget har vedtatt at smarte strømmålere, AMS-målere, skal være på plass hos alle strømbrukere i Norge innen 1. januar 2017. Dette innebærer en formidabel modernisering gjennom at landets 2,5 millioner strømmålere
skal byttes ut med smarte målere. Dette er første byggesteinen i det smarte strømnettet som i sin natur er et stort IKT-prosjekt, og erfaringene vi har med slike prosjekt er ikke alltid like gode.

Å finne ut hvordan dette skal styres og organiseres, er en av mange aktuelle smartgrid-utfordringer. Kostnadene ved denne nødvendig oppgraderingen er estimert til mellom 10 og 20 milliarder kroner. Når en så stor infrastrukturendring
skal igangsettes, og ny teknologi skal implementeres, er det helt opplagt behov for demonstrasjonsprosjekter for blant annet å redusere risikoen. Til nå har ikke myndighetene vært offensive nok på dette området, men signaler tyder på at man har innsett alvoret.

Demonstrasjonsprosjekter
Det nasjonale Smartgridsenteret har derfor fokus på å etablere laboratorier og fullskala pilotprosjekter for å få erfaring med smartgrids. Slike fasiliteter vil ha stor betydning både for forskning og undervisning. Det gir også muligheter for industri og leverandører til å få teste sine produkter i realistiske omgivelser. Demonstrasjonsprosjekter vil også redusere risikoen for at noe går galt, og er derfor god sammfunnsøkonomi.

Det nasjonale Smartgridsenteret har sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Fredrikstad Energinett AS (FEAS) igangsatt to demonstrasjonsprosjekter. Det ene av disse, Demo Steinkjer (www.demosteinkjer.no), er et fullskala pilotprosjekt som kjøres i samarbeid med NTE. Prosjektet forventes å gi nyttig erfaring med utbygging og drift av smartgrid. Modernisering og effektivisering av selve nettet og energiforsyningen er sentralt i første fase, og husholdninger, næringskunder og industri skal være med i pilotprosjekt Demo Steinkjer.

Demoen åpner for produksjon hjemme hos den enkelte kunden. Solceller og vindmøller kan være eksempler på lokalproduksjon sammen med småkraft som også vil bli en viktig strømkildeframover. I tillegg skal prosjektet utforske energilager i form av elbiler og varmtvannsberedere. I løpet av en 10-årsperiode er målet med demoen å få aktive, bevisste og fleksible strømkunder i Steinkjer.

I det andre demoprosjektet, Smart energi Hvaler (www.smartenergihvaler.no) hvor vi samarbeider med FEAS, får 6 700 hus, hytter og mindre næringseiendommer på Hvaler AMS-målere i løpet av inneværende år. Prosjektet har brukerfleksibilitet i fokus. De nye målerne er i stand til å gi kundene oppdatert informasjon, fra time til time, om strømforbruket. Kundene faktureres da for nøyaktig forbruk. Med de nye, moderne målerne blir det også enklere å levere lokal, fornybar energi, som sol og vindkraft, inn i strømnettet. I Norge har vi et stort potensial i å utnytte kundenes fleksibilitet. Dette går ut på at belastninger kan flyttes noen timer over døgnet. Dette kan ha betydelig verdi i kraftsystemet under anstrengte forsyningssituasjoner, og er en billig ressurs som bør utnyttes.

Smartgrid og FoU

Et av målene til Det nasjonale Smartgidsenteret er å initiere ogkoordinere forskning innen smartgrid i Norge. Hafslund har gitt NTNU et gaveprofessorat innen Smartgrid. NTNU ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME) har allokert 11 egne doktorgradsstipend for å styrke FoU på området og SINTEF har satt av betydelige egne midler for å støtte senterets arbeid. Forskningsrådet (NFR) har til nå opprettet 11 Forskningssentre
for miljøvennlig energi (FME), men det mangler helt opplagt ett på smarte energisystemer. Vi tror på klokskapen både hos NFR og Olje- og Energidepartementet, og har derfor begynte arbeidet med å utvikle en søknad for et slikt senter.

Danskene i front

I Danmark er det er satt i gang en storstilt satsning på smartgrid. Den forrige danske klima- og energiministeren sa at smartgrid skal være en av grunnpilarene i regjeringens ambisjoner om å bli uavhengig av fossilt brensel. Den nye sosialdemokratiske regjeringen har enda større ambisjoner. De vil at Danmark skal ha over 50 prosent av energiforbruket sitt fra vindkraft, og det allerede i 2020. Sentralt i danskenes satsing er et av EUs prestisjeprosjekter på området, et stort demonstrasjonsprosjekt på Bornholm med et budsjett på 200 millioner kroner og 16 partnere fra Danmark og andre EU-land, har siden mars arbeidet målrettet med EcoGrid som prosjektet kalles. Prosjektet har som mål å demonstrere hvordan man kan bevare balansen mellom produksjon og forbruk i et el-system, hvor fornybar energi spiller en langt mere framtredende rolle enn i dag.

For oss er det interessant at man har headhuntet seniorforsker Ove Grande fra SINTEF som prosjektleder for smartgridprosjektet på Bornholm. Dette bekrefter at norsk kompetanse på energisystemer er anerkjent internasjonalt.
Det er liten tvil om at smartgrid er det sentrale verktøyet i omleggingen til fornybar energi. Vår utfordring i Norge er, med så mye produksjon av fornybar energi gjennom vannkraft, å få folk flest og politikere til å innse at Norge også må
investere i smarte energisystemer for kunne utnytte vindkraft, og småkraft, og gjennomføre mer effektiv bruk av energiressursene våre.