2019 markerte begynnelsen på slutten for kullkraft i Europa

Spania stoppet subsidiene til sine kullgruver i begynnelsen av 2019, etter en avtale med næringen. Kullkraftverk sto for 5 prosent av strømproduksjonen i Spania i fjor. Det var 85 prosent mindre enn i 2002. Nasjonal og europeisk politikk virker.

 

I fjor nærmet Spania seg et mål som var ventet å ta et tiår. Landet er på god vei mot å få en kullfri energisektor. I 2019 falt forbruket kraftig. I desember hadde landet fem helt kullfrie dager. Det førte til at CO2-utslippene fra strømproduksjonen i Spania gikk ned fra 64,5 millioner tonn i 2018, til litt over 49 millioner tonn i fjor – en nedgang på 24 prosent.

 

Det var ventet at kullkraftverk som baserer seg på import ville fortsette å drive som før i noen år til. Flere av dem har investert for å møte EU-krav som handler om luftforurensning. Men kull endte med å stå for 5 prosent av den spanske strømmen i 2019, ned fra 14 året før. Forbruket sank dermed med 64 prosent.                                Høy CO2-pris gjorde gass og fornybart til mer lønnsomme alternativ.

Mange EU-land tar grep

I første halvdel av 2019 var kullforbruket i EU 19 prosent lavere enn året før. Forbruket falt med 22 prosent i Tyskland, og 79 prosent i Irland.

Belgia ble det første landet som kvittet seg med kull som energikilde. Frankrike planlegger å fase det ut i 2022. Slovakia har satt sluttdato i 2023, andre EU land sikter seg inn mot en sluttdato mellom 2025 og 2030.

Det største fallet er i land som legger til rette for vind- og solkraft og planlegger en utfasing av kull.

Utviklingen har gått spesielt raskt i Storbritannia. De var de første som forpliktet seg til å kvitte seg fullstendig med kullet. Det skal de gjøre innen 2025, og er på god vei.

I 2019 stod lavutslippskilder for 54 prosent av Storbritannias energiproduksjon. 20 prosent kom fra vindkraft alene. Rekordlave 2 prosent kom fra kull.

Endringene har gitt utslag på Storbritannias CO2-utslipp. Mindre bruk av kull i Europa og USA i fjor førte til at forbruket falt globalt, noe som bidro til en svakere utslippsvekst i 2019.

Jan Ivar Korsbakken forsker på internasjonal klima- og energipolitikk ved Cicero, sier at nedgangen i kullforbruket i EU er en positiv utvikling. Men de samlede globale CO2-utslippene går fortsatt ikke ned.

CO2-prisen begynner å bite

Mye av årsaken til nedgangen i kullforbruk i Spania og andre EU-land i fjor, er at CO2-prisen i EUs kvotesystem har blitt høyere. I fjor var den på 25 euro, mot 5 euro i 2017. Jo høyere CO2-pris du har, jo hardere rammet blir kull i forhold til alt annet, og jo mindre konkurransedyktig blir kull i forhold til andre kilder, sier Moe til som er forsker på internasjonal energipolitikk og overgangen til fornybar energi.

Sol og vind på fremmarsj

I Spania og andre EU-land er mye av nedgangen i kullforbruket erstattet med gass. Gass har halvparten så store utslipp som kull. Men veksten i bruk av gass globalt var likevel med på å drive opp de totale utslippene i fjor.

Kull erstattes av fornybar energi - halvparten sol og vind og halvparten gass i Europa.

Det internasjonale energibyrået (IEA), forventer at verdens kapasitet for fornybar energi vil øke med 50 prosent frem til 2024.

Tyskland har fått på plass en avtale om å fase ut kull innen 2038 og planlegger å få 65 prosent av energien sin fra fornybare kilder i 2030, samt slutte med atomkraft.

Atomkraft er ikke forurensende

Når en type kraft går ut, så må en ny erstatte. Atomkraft er ikke forurensende, så til tross for alle andre problemer, som å holde radioaktivt materiale gravlagt i tusenvis av år, så er klimakonsekvensen negativ.

Trenger sterkere og smartere ledningsnett

Den eneste andre utfordringen er at de beste alternativene, vind og solkraft har den svakheten at de ikke er regulerbar kraft. Her er det gass og biomasse som er alternativene. Professor Espen Moe, NTNU sier at det blir viktig fremover å få på plass et ledningsnett i Europa som er bedre egnet for fornybar strømforsyning.

Grunnen til at Danmark er i stand til å hente 47 prosent av elektrisiteten sin fra vind, er at de sender overskuddstrømmen til Norge når det blåser mye. Så kjøper de vannkraft av Norge når de trenger det.                                                                                                   Vi trenger slike vinn-vinn situasjoner hvor land komplimenterer hverandre.

Før det skjer så kan du ikke forvente at strømnettet er i stand til å ta imot all den fornybare elektrisiteten vi må fase inn når vi faser ut kull, sier Moe. I Tyskland er det meste av vindkraften i nord og solkraften i sør. Det betyr at du ganske ofte trenger å kjøre strømmen over fra den ene siden av landet til den andre.

Det er vanskelig, for det krever mye politikk og koordinering. Ingen liker strømlinjer. Mellom land, så er det ofte enda vanskeligere. Der er det internasjonal politikk i tillegg.

Kilde: Forskning.no

EnergiRike er et samarbeidsorgan for å fremme energi- og prosessindustrinæringen i Rogaland og Hordaland.

Medlemmer