Sjefanalytiker: Regjeringen vingler i klimapolitikken

I forslaget til statsbudsjett strøk regjeringen posten til fangst og lagring av klimagassen Co₂ med 300 millioner kroner. Sjefanalytiker i Nordea Thina Saltvedt mener det skaper usikkerhet for selskaper og investorer. Saltvedt sier finansverdenen ønsker seg stabilitet fremover, ikke vingling.

I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Men bare 20 millioner av dette skal gå til å utvikle fullskala anlegg for CO₂-rensing i industrien. Jeg mener det et vinglete, og det skaper usikkerhet for selskaper og investorer fremover. Er det noe finansverdenen og industrien vil ha fremover, så er det oversikt og stabilitet, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt.

Fakta om fangst og lagring av CO2

* Fangst og lagring av CO₂ er teknologier som gjør det mulig å skille ut og lagre CO₂ fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.

* Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO₂ i atmosfæren.

* Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).

* Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO₂-en fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.

* På grunn av høye kostnader er CCS foreløpig svært lite brukt. Det første kraftverket med fullskala CO₂-lagring ble åpnet i Canada i 2014.

* Den rødgrønne regjeringen skrinla i 2013 sitt «månelandingsprosjektet» for CO₂-rensing på Mongstad. Teknologisenteret TCM, som skal finne billigere og bedre metoder for CO₂-fangst, ble videreført.

Trenger satsing på teknologi

Statlige Gassnova jobber med bedriftene for å fange og lagre den klimaskadelige gassen co₂ i produksjonen av gjødsel og sement.

Saltvedt forklarer at Gassnova tilbyr et alternativ for å hjelpe den deler av industrien.

Det gjelder spesielt prosessindustrien og en del av de energiintensive industriene. Blant annet trenger vi teknologi i produksjon av gjødsel, sement og stål for å bidra til å kutte utslippene. Det hadde vært spennende om Norge kunne utvikle den teknologien og kanskje selge den til utlandet, sier Saltvedt.

I år ble det bevilget 360 millioner kroner for å sikre framdrift i arbeidet med karbonfangst og lagring i tre bedrifter. Men i regjeringens budsjettforslag for 2018 er bevilgningen redusert til 20 millioner.

Det er uheldig, mener leder av miljøstiftelsen Zero, Marius Holm. Her kunne Norge gjort et fenomenalt bidrag til å endre dette globalt ved å gjennomføre prosjektet. Nå er vi usikre på hva regjeringen ønsker. Prosjektene kan henge i en tynn tråd når de kutter disse prosjektene. Det er uheldig.

Han nevner blant annet interessante resultater fra renseanlegget på Mongstad som det har gått store ressurser til. Tar vi ikke dette videre nå vil alle pengene brukt på dette være bortkastet, sier Holm.

Fortsatt ambisjoner om Co-håndteringsanlegg Olje- og energiminister Terje Søviknes svarer at regjeringen ser for seg et nytt fullskala Co₂-håndteringsanlegg neste år, og at det vil komme frem i revidert statsbudsjett. Olje- og energiminister Terje Søviknes sier regjeringen fortsatt har ambisjoner om Co₂-rensing.Regjeringens satsing på karbonfangst og -lagring ligger fast, og er betydelig. Regjeringen har ambisjon om minst ett nytt fullskala CO₂-håndteringsprosjekt.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg etter at resultatene fra konsept-studiene på fangst er gjennomgått. Fremlegget vil gi ny informasjon om kostnader og nytte ved et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Norge, som vi mener et nytt storting også bør få seg forelagt før man tar stilling til prosjektet, sier Søviknes. Saltvedt mener det ikke hjelper å komme tilbake til CO₂-fangst og -lagring om et halvt år. Det hjelper ikke fordi dette skaper usikkerhet for hvor retningen går videre.

Statoil har bestemt seg for å legge ned det utskjelte gasskraftverket på Mongstad. Ifølge Statoil skal den eksisterende gassavtalen sies opp, og anlegget stenges ned innen 2019. En konsekvens av stans av anlegget er reduserte CO₂-utslipp på Mongstad i størrelsesorden 250-300.000 tonn i året.

Kilde:  NRK.

EnergiRike medlemsbedrifter

Telefon
(+47) 915 58 258

E-post
post@energirike.no

Adresse
c/o Haugaland Kraft
Postboks 2015
N-5504 Haugesund
Norway

Org.nr.
NO 990 630 372 MVA

EnergiRike logo

www.energirike.no