Snart vil enda flere busser kjøre på kloakk og avfall

Økt bruk i transportsektoren gjør at Enova forventer en dobling av biogassproduksjon de neste tre årene. 2016 er året det tar av med biogass, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Fakta

Biogass

  • Blanding av metan og karbondioksid som dannes når organisk materiale brytes ned i fravær av oksygen
  • Gassen kan brennes direkte i en kjele for å produsere varme eller i en ombygd dieselmotor for å produsere strøm (og varme)
  • Eller man kan rense bort karbondioksiden, og bruke den oppgraderte biogassen i f. eks. biler.
  • Ifølge Avfall Norge var forventet produksjon fra eksisterende anlegg i 2015 152 GWh

Han peker på en rekke prosjekt som enten ferdigstilles eller igangsettes i løpet av 2016.

Blant dem er Nord-Europas største biogassfabrikk på Skogn og nye biogassanlegg på Jæren og Mjøsregionen. Dette er gode prosjekt og når alle er oppe og går, vil vi nå en årlig produksjon i 2019 på 520 GWh fra prosjekt som har fått støtte fra Enova. Det er en økning fra årets 272 GWh.

Også bransjeorganisasjonen Avfall Norge anslår en kraftig vekst de neste årene.

Basert på innrapporterte tall fra deres medlemmer i 2015 vil produksjonen øke fra 152 til 417 GWh i 2018 fra avfalls- og kombinasjonsanlegg.

Fagrådgiver Jens Måge anslår at potensialet er så høyt som ti til 12 TWh årlig.

Det er vesentlig høyere enn tidligere estimat fra Miljødirektoratet som har anslått potensialet til seks TWh.

Årsaken er ifølge Måge at Avfall Norge tar høyde for økte avfallsmengder fra havbruks- og skogsnæringen, samt økt utsortering av matavfall og annet organisk avfall fra næringsliv og private husholdninger.

Til sammenligning er det langt igjen til vannkraften. I februar måned ble det ifølge SSB produsert 13,6 TWh i Norge fra vannkraft 

Biogass er litt som et glemt kinderegg, hvor man gjør avfall til en ressurs, sier fagrådgiver Jens Måge.

Han mener kostnadsnivået har bedret seg de siste årene. Vi har eksempler på nye biogassanlegg som konkurrerer med svenske, slik at norsk avfall nå sendes til norske anlegg og ikke over grensen.

Transport er driveren, men det koster. Mesteparten av biogassen i Norge har tradisjonelt vært brukt til el- og varmeproduksjon, men ifølge både Måge i Avfall Norge og Nakstad i Enova er det transportsektoren som nå driver utviklingen.

Å bruke biogass til strøm og varme er ikke spesielt lønnsomt i Norge. Ved å bruke biogass på busser får man en god miljøeffekt i byene med mindre luft og støy-forurensning.

I Oslo og Akershus har Ruter mål om en biogassandel på 44 prosent i 2025.

De fikk sine første biogassbusser i 2010 og i dag kjører 151 busser på biogass.

Fordelingen på bussene som kjører på biogass er ca. 60 prosent som kjører på matavfall og ca. 40 prosent som kjører på kloakk, skriver Ruter i en e-post til Sysla.

På spørsmål om kostnadsforskjeller mellom bio- og dieselbusser, skriver teknisk direktør Hans Petter Sundberg i Nettbuss, en av operatørene for Ruter, at gassbusser generelt er vesentlig mer kostkrevende enn dieselbusser.Det gjelder både bio og naturgass samt investering og drift.

Nakstad sier Enova har satset på produksjonsstøtte fordi de mener det å produsere kvalitet og til riktig pris er den viktigste barrieren å få brutt opp.

Produksjonen er ikke lønnsom i dag, men våre støtteprogram åpner muligheten for aktørene til å få opp lønnsomheten. Fremover mener Nakstad at det viktigste blir å sikre god distribusjon for biogass. Biogass har den fordelen at den kan benytte seg av det samme systemet som naturgass gjør og vi må sørge for at den infrastrukturen som finnes også blir gjort tilgjengelig for biogass.

 

 

  • Publisert
EnergiRike er et samarbeidsorgan for å fremme energi- og prosessindustrinæringen i Rogaland og Hordaland.

Medlemmer